Jobb X logo
Jobb X logo

Fra frilanser til redaktør

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Som frilansjournalist fikk Nicole nok av magasiner som takket nei til artikler hun sendte inn. Så hun startet sitt eget.
– Push deg selv ut av den boksen du lever i. For det er en luksus vi har i Norge: vi kan bli det vi har lyst til å bli, sier hun.

AV ELMA KODRO

Nicole Rafiki har lenge jobbet i media og vært samfunnsengasjert. I 2017 lanserte magasinet Yppé, med over 200 sider av bilder, intervjuer og «shout-outs» til andre unge skapere. Hun har tatt seg tid til å møte oss i JobbX, for å dele sine erfaringer som redaktør og sine lærdommer gjennom livet, for å inspirere unge arbeidssøkende som deltar på våre aktiviteter. Vi starter med å spørre Nicole om hvor hun har vokst opp:

– Wow – langversjonen eller kortversjonen? Ler hun. – Jeg er oppvokst mange forskjellige steder. Før jeg var tolv, bodde jeg i mange afrikanske land – for det meste i Sentral-Afrika. Når jeg ble elleve flyttet vi til Namsos som ligger fem timer unna Trondheim. Etterpå bodde jeg i Drammen, der gikk jeg på videregående og ungdomskole. Senere har studert mye i utlandet – blant annet i Frankrike og i Sør-Afrika. De siste fire årene har jeg bodd i Oslo og jobbet.
Hennes første store skriftlige prosjekt var boken Malu får nye fletter, som ble lansert i 2015 sammen med søsteren Jemimah Yombo Sigurdsen som er helseøkonom, og jobber med forebygging av psykisk helse hos barn og unge i Bærum kommune:

– Hele ideen var Jemimah sin. Da den eldste av hennes to barn, på fire år, kom hjem en dag og sa: mamma, du er brun, ble vi oppmerksomme på at mange barn som hører til Third Culture i ung alder begynner å stille spørsmål om sitt utseende og sin etniske arv – og som voksen har man ikke så mye peiling på hva man skal si. – Barn begynner å mobbe og sier ting som «du kan ikke være Elsa, for du er brun i huden». Hva skal man gjøre da?

Du kan ikke være Elsa, for du er brun i huden

 

Dette løste de ved å lage en barnebok ment for å hjelpe barn med å nettopp disse problemstillingene, spørsmålene som reises, og skjønnhetspresset som de skaper:
I november 2017 ble magasinet hennes Yppé lansert:

– Ideen er å lage en plattform for alle kreative – uavhengig av yrke, alder eller erfaringsnivå. Da jeg selv frilanset, laget jeg reportasjer som jeg prøvde å selge til aviser som VG, Aftenposten, også videre. Jeg skrev en reportasje en gang om en gruvelandsby i Kongo, hvor det er utbredt prostitusjon blant barn, som trenger pengene til å overleve. Det er et ganske kraftig tema, og jeg ble møtt i døra med enten «dette passer ikke akkurat nå», «vi har ikke kapasitet», eller så svarte de ikke i det hele tatt.

Denne følelsen tok hun videre med seg som inspirasjon:

– Det er mange unge kreative som bare møter vegg på vegg, og sånn bør det ikke være. Det må være noen som åpner dørene for unge uerfarne, slik at de kan få erfaring.

I mange andre land er det millioner som deg, alle vil det samme, og du skiller deg ikke ut. Men her, er det bare fem stykker som er som deg, og alle vil forskjellige ting. Du er førstemann på lista uansett. Bruk det

Formålet med magasinet er at unge, som Nicole Rafiki og de mer erfarne, som Petter Stordalen, kan møtes på samme plattform og snakke om de samme utfordringene, men fra forskjellige utgangspunkt. Navnet «Yppé» ble valgt møysommelig:

– Å yppe er å vise seg fram, og si «her er jeg, se på meg. Uten at det skal ha noen aggressiv eller voldelig kontekst.
Nicole forteller at bachelorgraden hennes i utviklingsstudier har gitt henne forståelse for skillet mellom det globale nord og globale sør, og at masteren i kommunikasjon har hjulpet henne å se hvordan kommunikasjon fungerer mellom vanlige mennesker og organisasjoner:

– Utdannelsen gir deg et formelt papir, men du må være aktiv selv. Da jeg jobbet som frilansjournalist hadde jeg masteren min, men jeg måtte likevel banke på mange lukkede dører.
Hun forteller om de viktige stegene man må ta:

– Først og fremst må man skaffe seg kunnskap om hvordan man lager et magasin. Man må ha kjennskap til sjangrene, hvordan skriver man er reportasje, hvordan lager man foto? Hvis det er ting du ikke kan, må du være en god menneskekjenner, som er i stand til å samle et team som forstår ideen din. Enten må du ha de store ideene, og finne de riktige personene, eller så må du være den som kan alt. Og skal du trykke et magasin eller drifte en nettbasert versjon, må du ha penger. Derfor må du også ha kunnskap om hvordan du skaffer deg penger. Til slutt må du ha en god, gjennomtenkt idé, som du har jobbet mye med. Dette har vært to og et halvt år i produksjon. Det er ikke bare ‘knips’, så har det skjedd. Det tar utrolig mye tid og energi.

Nicole forteller at veien fram ofte er unik, og preget av lærdom:

– Det er ikke sånn at noen sitter med fasiten. Du må gå den veien selv, møte veggen, og lære deg hvordan du klatrer over den og til den andre siden.
Arbeidsdagene beskriver hun som veldig forskjellige:

– Noen dager er det møter etter møter ut dagen. Andre dager sitter jeg bare og skriver. Andre dager igjen har jeg fotoshooter, snakker med trykkerier, reiser med reportasjer eller sitter i intervju.
Nicole har også andre jobber parallelt med de ulike prosjektene sine, dette for å være økonomisk uavhengig. Hun legger ikke skjul på at det tar mye tid:

– Men, hvis du tenker på det som en jobb, kommer du til å gå i bakken med en gang.
Mange tror at man trenger et stort nettverk for å starte opp for selv. Det er ikke Nicole enig i:

– Jeg tror ikke man trenger et stort nettverk for å starte et magasin. Jeg tror man heller trenger å være innstilt på å finne informasjonen og menneskene man trenger. Du spør deg selv: «Hvordan finner jeg en fotograf?» Så går du gjennom feeden din på Instagram, og finner en kul fyr eller en kul dame, også sender du dem en melding. Etterpå avtaler du et møte – og plutselig har du en fotograf.
Hun advarer likevel om at det finnes fallgruver:

– Noen ganger er ikke ting slik du tror de er. Du kan møte folk som virker engasjerte i starten, også plutselig har de sporet av og forsvunnet et annet sted. Men det er en del av gamet.
«Man skaper et nettverk underveis.»
Avslutningsvis kommer hun med et godt råd til unge i Norge.

– Push deg selv ut av den boksen du lever i. For det er en luksus vi har i Norge: vi kan bli det vi har lyst til å bli. Selv det å være minoritet er en gullgruve i seg selv. I mange andre land er det millioner som deg, alle vil det samme, og du skiller deg ikke ut. Men her, er det bare fem stykker som er som deg, og alle vil forskjellige ting. Du er førstemann på lista uansett. Bruk det.