Jobb X logo
Jobb X logo

Ingen unge skal oppleve at samfunnet ikke har bruk for dem!

Dette er mottoet til vi som driver prosjektet JOBB X. Det er visjonen vår. Ingen unge skal oppleve at samfunnet ikke har bruk for dem. Denne setningen får oss til å ha lyst til å jobbe enda hardere hver dag for et bedre samfunn for unge.

Det er altfor mange unge som sitter med denne følelsen: At de ikke er til nytte. At ingen trenger dem, og ingen har bruk for det de har å tilby. At de gang på gang får avslag fra verden der ute, arbeidsgiver. Dette i form av «Takk for interessen, men vi har nå ansatt en annen søker». Eller at de ikke hører et ord, ikke engang et avslag på e-post.

Nei takk til din arbeidskraft. Nei takk til deg. Vi er ikke interessert. Det er nesten så du maser..

Nei takk til deg som menneske. Vi har ikke bruk for deg. Du er ikke kvalifisert. Du har ikke nok erfaring. Du har ikke det riktige navnet..

Noen tenker at det har å gjøre med at de har synlig minoritetsbakgrunn. Kanskje det synes på øyen -og hudfargen? På hijaben? På CVen, siden masterstudiet ditt er fra Damaskus. Er det navnet som avslørte deg?

Det er for mange unge med arbeidskraft og arbeidslyst som ikke kommer seg inn i arbeidslivet. Grunnene til dette er selvfølgelig sammensatte,  realiteten er at en del har lave kvalifikasjoner både i kraft av å være ung og av andre sammensatte grunner. Samtidig treffer vi gjennom våre tilbud en god del unge mennesker som har gode kvalifikasjoner, gjerne også høyere utdanning, som sliter med å få jobb. Store mengder avslag får en til å tenke i baner som over hodet ikke er sunne. At en blir holdt utenfor, diskriminert. At en ikke har tilgang på å være en del av samfunnet. Hvor skal en da finne tilhørighet?

Det er en samfunnsoppgave å gripe an denne situasjonen. Å inkludere alle arbeidsføre er en svært prioritert oppgave, se bare på regjeringens inkluderingsdugnad. Men i sammenheng med dette arbeidet mangler noe vesentlig: En felles strategi for likeverdig rekruttering og arbeid mot diskriminering i rekrutteringsprosesser.

Det er hardt for alle som skal kommer over terskelen og komme inn i arbeidslivet. Men det bekymrer oss svært mye at det foregår en diskriminering i rekrutteringsprosessen i altfor mange sammenhenger. Dette er forsket mye på, blant annet hos Fafo og Institutt for samfunnsforskning. Likestilling -og diskrimineringsombudet (LDO) lanserte nylig sin CERD 2018-rapport hvor de blant annet fokuserte på arbeidsliv. Rapporten er til FNs rasediskrimineringskomité om norske forhold som de er bekymret over. En av fire problemstillinger de fokuserer på er diskriminering i norsk arbeidsliv. Overskriften er følgende: Mangel på likestilt rekruttering av personer med innvandrerbakgrunn i arbeidslivet, og utilstrekkelige kvalifiseringstiltak.

Dette problemet er altså såpass godt dokumentert og grundig forsket på, at LDO varsler FNs rasediskrimeringskomité om det. FNs konvensjon om avskaffelse av alle former for rasediskriminering (CERD) forplikter norske myndigheter til helhetlig innsats for å forebygge og håndtere rasisme og diskriminering. Det forventes at staten utvikler og iverksetter politikk og tiltak for økt inkludering, deltakelse og likestilling av grupper som er utsatt for diskriminering og manglende inkludering.

LDO bemerker at en viktig forutsetning for inkludering og integrering er demokratisk deltakelse. Dette innebærer at myndighetene må sette inn tiltak for å øke både valgdeltakelsen og den politiske representasjonen i innvandringsbefolkningen. De presiserer at økt representasjon i offentlige utvalg og involvering i politikkutvikling også er viktig, både for innvandringsbefolkningen og andre minoritetsgrupper.

Et økt mangfold i alle deler av samfunnet: Innen politikken, næringslivsledelse og innen offentlig sektor, særlig på ledelsesnivå, vil uten tvil bidra til flere positive ting: Unge med minoritetsbakgrunn vil få flere forbilder. Mer mangfold på ledelsesnivå kan føre til mer mangfoldvennlige rekrutteringsprosesser, hvis man sørger for gode rammer for dette. Mer mangfold kan føre til at problematikk og utfordringer som den unge minoritetsbefolkningen står overfor blir synliggjort og løftet høyere opp på agendaen.

Hvis ikke man har rekruttert personer som har kjent diskriminering på kroppen, går man glipp av verdifull kunnskap og verdifulle muligheter til å jobbe for likeverd og likestilling. Erfaringer med å føle seg utenfor fellesskapet er kunnskap vi trenger på et ledernivå i samfunnet. 

Vi som driver prosjektet JOBB X lover å gjøre vår del av jobben for å skape et mer mangfoldig samfunn som ikke går glipp av store mengder arbeidskraft, erfaringsbasert kunnskap og innovasjonsmuligheter. Vi gjør så mye som mulig for å kjempe mot fattigdom blant barn og unge. Utenforskap, sosiale og økonomiske vanskeligheter kan forebygges og hindres. Blant gjennom at vi ruster den yngre generasjonen med kunnskaper om å søke jobb og gjennom å samtidig veilede dem til kvalifisering og muligheter på kreative måter. Den største årsaken til fattigdom og sosialt utenforskap er en ikkeeksisterende eller svak tilknytning til arbeidslivet.

Å søke jobb er et maraton. Det er både konkurranse og utholdenhet. Samtidig skal du være rak i ryggen, beholde smilet og være stolt over deg selv uansett hvor hard motbakken er. Utholdenheten, motet, evnen til å beholde verdigheten. Å sørge for at man blir sett for det man kan og den arbeidskraften man har. Alt dette kan JOBB X og liknende tilbud bidra til. Men det store, krevende arbeidet mot diskriminering er derimot en politisk og strukturell oppgave som må være fundamentert på et toppnivå av samfunnet.

Vi venter utålmodig på en innsats mot diskriminering i rekrutteringsarbeid. Der hvor det finnes politisk vilje til å inkludere og behandle likeverdig, finnes det en vei.